Waldschlösschen, Kulturhistorisk herregård i Dresden, Tyskland

Waldschlösschen er en toetasjes tidligere jakthytte på en sandås over Elbe. Sørfasaden er kledd i lysegrå sandstein med en trappetrinnsformet midtgavl, spissbuede og kjølbuede vinduer, en balkong med firkløverbalustrade og fire små spir. De øvrige sidene er bindingsverk med gråmalt trekledning. Den rektangulære planen og storsalen i overetasjen følger klassisistiske og barokke forbilder; de gotiske formene er bare fasadedekor.

Byggherren var italieneren Camillo Marcolini (1739–1814), som kom til Dresdenhoffet som sølvpasje og gjorde karriere der; arkitekten er ukjent. Den franske kilden oppgir Johann Daniel Schade og 1790, men den tyske artikkelen og identitetsoppføringen oppgir 1800 og en anonym arkitekt. I 1829 ble huset vertshus, på 1800-tallet skiftet det eiere flere ganger, på 1900-tallet eide et bryggeri det, det ble nasjonalisert etter 1945, forfalt på 1990- og 2000-tallet og ble restaurert fra 2009 til 2013.

Navnet betyr «lite skogsslott». Bygningen ga navn til Waldschlösschen-bryggeriet, Waldschlösschen-kvarteret og Waldschlösschen-broen. Over sandsteinsportalen sitter alliansevåpenet til Camillo Marcolini og hans irskfødte kone, født O'Kelly, en detalj man kan se over den blå døren.

Bygningen ligger i et skogsområde ved kanten av Elbe og er nå en del av en privat klinikk, så tilgang til interiøret er generelt ikke åpen for tilfeldige besøkende. Eksteriøret og omgivelsene kan fortsatt sees fra nærliggende stier, noe som gjør det verdt en kort spasertur gjennom området.

Over hovedportalen i sandsteinsfasaden mot sør sitter alliansevåpenet til Camillo Marcolini og hans irskfødte kone, født O'Kelly. En variant av samme våpen finnes på Palais Brühl-Marcolini i Friedrichstadt, som knytter jaktslottet til familiens bypalé.