St.-Cosmas-und-Damian-Kirche, kirkebygg i Bockhorn, Tyskland

St. Cosmas og Damian kirke er en rektangulær salbyggkirke påbegynt i 1230, 37,40 m fra øst til vest og 10,30 m fra nord til sør, med murer omkring 10 m høye og 170 cm tykke. Utvendig er de av hugde granittblokker, innvendig av tegl, med fyll av steinbiter og skjellkalk. Det skifertakte sadeltaket har en lukket takrytter i øst og en annen over vestportalen fra 1649, der slagklokken henger under en welsche Haube.

Kirken ble påbegynt i 1230 på en warft, en kunstig forhøyning, av flyttblokker etter frisisk skikk. Et lynnedslag forårsaket brann i 1630; deretter anskaffet menigheten en døpefont av eik, et galleri og en prekestol, og erstattet hvelvet med et flatt bjelketak som allerede i 1776 var malt i farger. Vestportalen ble anlagt i 1649.

Menighetens navn kommer fra tvillingbrødrene Cosmas og Damianus, som ifølge overleveringen helbredet syke uten betaling. Det eldste inventaret er en døpefont fra 1200-tallet; også en gravstein fra 1656 og en eikedøpefont anskaffet etter brannen i 1630 er bevart. Oljemaleriet Kristus på korset av Thomas Willeboirts Bosschaert, kjøpt i Münster i 1817 for 100 gyldentaler, følger forbilder av Rubens og van Dyck.

Kirken står på en kunstig haug (Warft) i Bockhorn; vestportalen fra 1649 markerer inngangssiden. Nordveggen har beholdt de opprinnelige vindusåpningene, mens de tre andre ytterveggene er endret av reparasjoner og gjennombrudd. Det flate bjelketaket, som allerede i 1776 var fargelagt, ses best fra galleriet.

Orgelet, bygget av Christian Vater i 1721/1722, beholdt sin opprinnelige stemming fordi lokkene på de tette pipene var fast loddet; under restaureringen i 1982/1983 av firmaet Führer med rådgivning fra Harald Vogel kunne den derfor gjenskapes.