Dominikanerkloster Prenzlau, Senmiddelaldersk kloster og museum i Prenzlau, Brandenburg

Dominikanerkloster Prenzlau er et tidligere dominikanerkloster reist i fire faser fra 1275 til omkring 1500. Kjernen er en treskipet teglhallkirke innviet i 1343, omgitt av en korsgang og toetasjes teglbygninger for konventet. Kirken har slanke to- og tredelte masverksvinduer etter forbilde fra Chorins klosterkirke, krysshvelv på åttekantede pilarer og en senere tilføyd sakristi med krysshvelv på en rund pilar.

Etter at markgreve Johan I av Brandenburg fikk Uckermark i 1250, ga han dominikanerne tillatelse til å grunnlegge et kloster; de første munkene kom i 1275, og Johan II regnes som grunnlegger og giver. Klosteret ble bygget i fire faser fra 1275 til omkring 1500 og var i 1308 blant de rikeste dominikanerklostrene i markgrevskapet. En brann skadet det i 1519, og fellesskapet ble oppløst i 1545 under reformasjonen.

Siden 1577 har den tidligere klosterkirken vært brukt av den protestantiske Nikolaigemeinde, derfor heter den i dag Nikolaikirche. Anlegget er medlem av Den europeiske teglsteinsgotikkruten og det tysk-polske klosternettverket, og siden 1930 har det huset Kulturhistorisches Museum, byarkivet, bybiblioteket og arrangementssenteret Kulturarche.

Anlegget ligger ved gamlebyens sørvestre kant, rett ved Steintor, på litt forhøyet grunn over Unteruckersee. Kirken har vært brukt av Nikolaigmenigheten siden 1577 og kalles derfor i dag Nikolaikirche. Siden 1930 har klosteret vært brukt som museum; i de samme bygningene holder byarkivet, bybiblioteket og arrangementssenteret Kulturarche til.

Kirkens bronsedøpefont, laget omkring 1400, kommer fra Mariakirken i Prenzlau. Foten står på tre stiliserte dyr, og tre mannsfigurer på den nedre kanten bærer kummen, som under spissbuer har relieffer av Deesis og de tolv apostlene.