Evangelische Heilig-Kreuz-Kirche Augsburg, Protestantisk kirke i Augsburg, Tyskland

Evangelische Heilig-Kreuz-Kirche er en luthersk prekekirke som snekkeren Johann Jakob Krauss bygde i 1652/53 på en trapesformet plan, fremtvunget av at augustinerkanonikkene nektet å avstå mer grunn. To gallerier på slanke toskanske søyler får interiøret til å virke nesten kvadratisk. Østfasaden har tre portaler med trekantede gavler, fem høye buevinduer og et sekskantet tårn med løkkuppel.

Et kapell på klosterområdet Heilig Kreuz, først viet til sankta Katarina av Alexandria, ble i 1525 tildelt den nye protestantiske menigheten og utvidet fra 1561, da det fikk navnet Heilig-Kreuz-Kirche. Protestantene ble fordrevet og kirken revet i 1630. Etter at freden i Westfalen i 1648 ga området tilbake, samlet pastor Thomas Hopfer inn penger på en ettårig innsamlingsreise; dagens kirke ble bygget av Johann Jakob Krauss fra 1652 og innviet 24. oktober 1653.

Siden 350-årsjubileet for innvielsen i 2003 har kirken blitt kalt Europäische Friedenskirche (Den europeiske fredskirken). Inne finnes barokkmalerier av Johann Georg Bergmüller, blant annet altertavlen fra omkring 1730, og prekestolen som Ignaz Wilhelm Verhelst laget i 1762 etter en tegning av Johann Esaias Nilson. En minneplate avduket i 2015 ved trappen opp til galleriene på sørveggen minner om de over 1 200 østerrikske krigsfangene som ble holdt her i 1800 og 1805.

Kirken ligger i nordvestre del av Augsburgs gamleby, ved siden av den katolske Heiligkreuz-Kirche. Inngangsfasaden med tre portaler med trekantede gavler vender mot øst; interiøret nås fra denne siden. En minneplate fra 2015 ved trappen opp til galleriene på sørveggen minner om bruken som fangeleir rundt 1800 og 1805.

Menigheten hadde ingen egen kirke fra 1630 til 1653. For å finansiere nybygget reiste sogneprest Thomas Hopfer fra 1650 i ett år til protestantiske hoff, blant annet den danske kongen og dronning Christina av Sverige, som ga mest; i 1652 var 46 407 gylden samlet. En minneplate avduket i 2015 ved trappen til galleriene på sørveggen minner om at kirken i 1800 og etter slaget ved Ulm i 1805 holdt over 1 200 østerrikske krigsfanger.