Klosterkirche, Kloster i Zittau, Tyskland

Klosterkirche, kirken i det tidligere fransiskanerklosteret i Zittau, er en toskipet hallkirke av pusset sandstein med høyt saltak. Koret ligger på nordskipets akse og avsluttes rett med tre spissbuede vinduer; på nordsiden ligger et kapell fra 1400-tallet viet til sankta Katarina. Det slanke kvadratiske tårnet er 70 meter høyt, går over i oktogon omkring 1660 og fikk i 1758 en hatt med lanterne og svungen spiss.

Klosteret ble grunnlagt rundt 1260 av den böhmiske adelsfamilien von Leipa og tilhørte Goldbergs kustodie i den saksiske franciskanerprovinsen. I 1407 ble provinskapittelet for Saxonia holdt i Zittau. Etter økende reformatorisk innflytelse fra 1521 ble konventet i 1522 underlagt en minister hos den böhmiske kongen; bygningene gikk over til byrådet i 1543, og den siste broren døde i 1554.

Kirken er nå Zittaus andre protestantiske sognekirke, innviet i 1662. Navnet kommer fra franciskanerklosteret som ble grunnlagt rundt 1260 av den böhmiske familien von Leipa. Koret er skilt av en gjennomsiktig vegg, og de tidligere klosterbygningene har siden 1934 huset Zittaus bymuseum.

De tidligere klosterbygningene huser nå Zittaus kommunale museer, mens kirken fungerer som evangelisk-luthersk sognekirke. Besøkende bør merke seg at tilgang til begge områdene kan kreve planlegging, da de tjener ulike formål.

De tidligere klosterbygningene har siden 1934 huset Zittaus bymuseum. Fra 1705/06 ble deler av den gamle klostergangen brukt som boliger for eldre enslige kvinner, senere som fattighus til 1928. Tårnet, kvadratisk i plan i 1480, går omkring 1660 over til oktogon og fikk i 1758 en hatt med lanterne og svungen spiss av Johann Andreas Hünigen.