Egloffsteinsches Palais, Barokpalass i Erlangen, Tyskland

Egloffsteinsches Palais er en barokk adelresidens i Erlangen med en rektangulær toetasjes layout bygget av huggede sandsteinsblokker og har både et valmtak og en mansardtakprojeksjon. Strukturen kombinerer klassisk barokkdesign med nøye bearbeidet natursteinshåndverk.

Carl Maximilian von Egloffstein lot bygge palasset i 1718 ved den daværende utkanten av Erlangen. Nevøen Albrecht Christoph arvet det i 1733 og solgte det omkring 1739 til markgrevens regjering, som i 1745 overlot det til universitetet i Erlangen mot et hus i Bayreuth. Universitetets planer om anatomisk teater, kjemisk laboratorium og observatorium ble ikke realisert, og i 1749 solgte universitetet bygningen til byen for 8000 gylden.

Den store salen i overetasjen viser stukkaturarbeid av den bayerske mesteren Andrea Domenico Cadenazzi, laget mellom 1720 og 1725 og fortsatt synlig for besøkende i dag. Disse utsmykningene former rommets visuelle karakter og representerer verdifulle detaljer i interiøret som gjester kan observere.

Komplekset har to adresser: Friedrichstraße 17 ved nordfløyen og Südliche Stadtmauerstraße 28 ved sørfløyen, med hovedfasaden mot Schuhstraße i øst. Volkshochschule og Deutsch-Französisches Institut bruker bygningen i dag, så fløyene har institusjonell funksjon og er ikke museum. Gårdsplassen, som nås gjennom portalene, er det enkleste stedet å se fasadene og tregalleriet med dreide balustere.

Stukkaturen i salen i overetasjen tilskrives Bayreuth-mesteren Andrea Domenico Cadenazzi og dateres til 1720–1725. Over marmorkaminene i salens ender bærer dekorative veggfelt relieffbyster av romerske keisere under lambrequiner, og i hjørnene står stukkandelabre med puttomedaljonger. Bygningens øvrige stukkatur er ikke bevart.