Grundmühle Liegau-Augustusbad, Tidligere vannmølle i Liegau-Augustusbad, Radeberg, Tyskland

Grundmühle Liegau-Augustusbad er et møllekompleks langs elva Große Röder, med flere bygninger, blant annet et bakerihus der rester av den opprinnelige ovnen fortsatt er synlige. Utformingen og bygningene viser hvordan kornmaling og baking fungerte sammen på ett sted.

Allerede i 1793 fantes det en mølle på stedet, da mølleren Johann Christoph Günther solgte den til Johann Gottlieb Arnoldt for 1100 taler og 80 taler i årlig arvefesteavgift. Karl Gottlieb Arnoldt overtok i 1822 og lot oppføre hovedbygningen i 1826, den lange stallen i 1837 og et sagbruk i 1838. Da industrialiseringen gjorde vannmøller ulønnsomme, ble anlegget restaurant og navnet «Arnoldtsmühle» festet seg.

Før ble møllen kalt Arnoldtsmühle etter familien Arnoldt, som drev den fra 1793 til 1880-årene. Fra slutten av 1800-tallet var den også restaurant og utfartsmål for badegjestene ved nærliggende Curbad Liegau og Augustusbad og for folk i Radeberg. En sorbisk port, Wendentor, ble flyttet til området fra Dresdens utstilling av saksisk håndverk og kunsthåndverk i 1896.

Anlegget ligger på østre bredd av Große Röder ved kanten av verneområdet Seifersdorfer Tal, nord for Dresden. På stedet finnes Röderbrücke fra 1806 og hagen mellom elva og hovedbygningen. Stiene langs Röder kan være ujevne, så solide sko er lurt.

Den såkalte Wendentor på området er en sorbisk gårdspor fra den saksiske utstillingen for håndverk og kunsthåndverk i Dresden året før; kilder daterer ankomsten til 1897, andre til 1911. I 1929 fikk leietakeren Rößler skjenkebevilling for ett rom, paviljongen og hagen, og putti som markerte inngangen til ølhagen stammer trolig fra den tiden.