Brückenanlage zwischen Altem und Neuem Hafen, Brukompleks i Bremerhaven, Tyskland

Brückenanlage zwischen Altem und Neuem Hafen spenner over en forbindelseskanal som ble gravd 1925–1927, 12,5 meter bred og 8 meter dyp og spøkefullt kalt Panamakanalen. Over den går to rulleklaffebroer: en smal jernbanebro på 4,75 meter og 17,55 meter lang og en bredere veibro på 8,5 meter og 15,80 meter lang. Et fireetasjes tegltårn for maskinene rommer kontrollrommet over motorene.

Fordi slusen fra Geeste til Gamle havn ble fylt igjen i 1933, ble det mellom 1925 og 1927 gravd en forbindelseskanal på 12,5 meter i bredden og 8 meter i dypet mellom Gamle og Nye havn, spøkefullt kalt Panamakanalen. Samtidig ble to klaffebroer bygget i forlengelsen av H.-H.-Meier-Straße (tidligere Keilstraße), og anlegget ble offisielt satt i drift tidlig i 1928. Siden 1992 er det fredet.

Innbyggerne kalte spøkefullt forbindelseskanalen på 12,5 meter i bredden og 8 meter i dybden, gravd ut 1925–1927, for «Panamakanalen». Anlegget beholder teknikken fra 1920-tallet, og Bremens kulturminnevern kaller det et fremragende vitnesbyrd om havn-, trafikk- og brobyggingsteknikk. I overetasjen av mursteinsmaskinhuset ligger fortsatt kontrollrommet med utsyn over anlegget.

Broene har en fri høyde på 5,51 meter (18 fot) og kan betjenes manuelt under strømbrudd gjennom et spesielt driftssystem. Tilgang er alltid tilgjengelig, og besøkende kan se de tekniske installasjonene fra utsiden.

Tre små maskinhus ved hver ende rommer elektriske motorer og et genialt backupsystem som kan betjenes manuelt uten strøm. Dette nødsystemet viser påliteligheten til en ingeniørløsning som er over 100 år gammel.