Ehemaliges Schlösschen Franziskaruhe, später Werkskasino der Maxhütte, Kulturhistorisk monument i Sulzbach-Rosenberg, Tyskland.

Schloss Franziskaruhe er et trefløyet anlegg nedenfor Rosenbergs slottsberg: en toetasjes pusset midtbygning med to mektige hjørnepaviljonger, barokke vindusomramminger, et stort valmtak og en altan på baksiden. Enetasjes fløyer flankerer den; sørfløyen har et lite tårn, nordfløyen står fritt. En hagepaviljong fra 1920 med mansardtak åpner seg gjennom søyler på to sider.

Paviljongen ble bygget på oppdrag av Maria Franziska Dorothea Christina, pfalzgrevinne og mor til den senere kong Maximilian I Josef; den sto ferdig i 1785 og ble første gang kalt Franziskaruhe 27. juli 1786. Den ble utvidet i 1788, trolig med stein fra Rosenberg slottsruin. Etter hennes død i 1794 gikk den til Ambergs borgermester Michael Girisch og i 1805 til den franske emigranten Karl von Malcomes. Maxhütte kjøpte den i 1922; 7. april 1934 ble sammenslåingen av Sulzbach og Rosenberg vedtatt i salen. Den ble grundig restaurert i 1964 og på nytt i 2011.

Bygningen skiftet fra en adelig bolig til et sosialt møtested for industriarbeidere, noe som viser hvordan industrisamfunn gjenbrukte aristokratiske eiendommer for egne behov.

Bygningen ligger nedenfor Rosenbergs Schlossberg, ovenfor Rosenberg, og nås til fots fra byen. Siden 2018 holder en barnehage til i deler av huset, og Bayerns landskontor for kulturminnevern søker kjøper via sin eiendomsbørs, så adgang til interiøret er ikke garantert. Hagepaviljongen fra 1920 med mansardtak er synlig fra området.

I hagen står en paviljong oppført i 1920, en bygning med mansardtak som er åpen på to sider gjennom søyler. Den er atskilt fra sommerhuset fra 1785 og viser hvordan grunnen senere ble innredet som ramme rundt eiendommen.