St. Laurentius, kirkebygning i Roßtal, Midt-Franken, Tyskland

Sankt Laurentius er Roßtals evangelisk-lutherske sognekirke, bygget som en romansk sal kirke og ombygd i gotisk stil rundt 1500. Det lange saltaket kontrasterer mot det høye vesttårnet i fire etasjer med barokk kuppel, sprossevinduer og friser av spissbuede blindnisjer på figurale konsoller. Det inntrukne koret avsluttes med en femdelt apsis under et kryssribbvelv med nettfigurer.

Stedet tilhørte karolingisk kongelig eiendom før det gikk over til bispedømmet Bamberg. Den tidligromanske kirken fra 1025–1042, hvis hallkrypt finnes ennå, hadde en lengre plan enn dagens bygning og kan sammenlignes med Bruno-planen for Würzburg-domkirken. Skipets kjerne stammer fra 1100–1200-tallet; tårnet ble gjenoppbygd etter ødeleggelsen i byenes krig i 1388, koret fulgte midt på 1400-tallet, og i 1627 fikk interiøret et trehvelv og gallerier.

Kirken bærer navnet etter Sankt Laurentius, og en treskulptur av ham fra slutten av 1400-tallet står inne i kirken. Et maleri datert 1524 viser Luther og Melanchthon dele ut nattverden til de protestantiske fyrstene, et reformatorisk motiv knyttet til menighetens lutherske identitet.

Kirken ligger i sentrum av Roßtal; det fire etasjer høye vesttårnet med barokkkuppel er synlig fra gatene rundt. Skipet kommer man inn i på bakkenivå; krypten fra 1025–1042 ligger under og nås via trinn, en lommelykt er nyttig. Orgelet fra E. F. Walcker & Cie. fra 1973 har 28 registre på to manualer og pedal.

Krypten under kirken, bygget 1025–1042, har fire ganger fem travéer med tønnehvelv og stikkhvelv på firkantede steinsøyler. Midt i de tidligere tre små apsidene står en mensa av sandstein. Den tidligromanske kirken var lengre enn dagens bygning og ligner Bruno-planen for Würzburg-domen.