St. Johannes der Täufer, Gotisk sognekirke i Rain, Tyskland

St. Johannes der Täufer er en sengotisk pseudobasilika som er 45 meter lang, med et skip som er 20 meter bredt og et midtskip som er 15 meter høyt. Det 66 meter høye tårnet står i det sørlige korshjørmet og går fra en kvadratisk base til en åttekantet barokk overdel som ble kronet med dagens spir rundt 1870. Interiøret har et treskipet skip med nettribbehvelv og et enskipet, femsidig avsluttet kor.

Kirken er første gang nevnt skriftlig i 1314 og ble kalt sognekirke i 1322; den hviler på en tårnunderbygning med 1,80 meter tykke murer fra 1250–1300. Det gotiske skipet kom til mellom 1380 og 1480, korbuen er datert 1480, og fra 1538 ble tårnet reist på den senromanske underbygningen. På 1600-tallet ble kirken ombygd i barokk stil, og rundt 1870 fikk tårnet sin nåværende spiss.

Kirken viser intrikate nettvelvmønstre i midtskipet som trekker blikket oppover. Veggmalerier fra 1400-tallet er fortsatt synlige og viser den middelalderske menighetens kunstneriske smak.

Det 66 meter høye tårnet står i sørlige korvinkel, så hovedinngangen finnes lettest fra sentrum. Man kommer inn gjennom sørportalen, der Sankt Kristoffer er malt over. Under gudstjenester i koret holder besøkende seg i sideskipene.

I veggene er det murt inn gravsteiner og epitafier, blant dem presten Endres Weiß, død i 1507, avbildet i helfigur. Kirken har også en vindfløy som ble revet løs i en storm og i 1866 satt tilbake av artilleristen Jac. Zech, som klatret opp i tårnet.