St. Mauritius, Ny gotisk kirke i Frankfurt-West, Tyskland.

St. Mauritius er en nygotisk hallkirke bygget fra 1898 til 1901 etter tegninger av Wiesbaden-arkitekten Joseph Dormann, elev av Max Meckel. Den er 47 meter lang, med 16 meter bredt skip, 25 meter bredt tverrskip og et 75 meter høyt tårn. Det utskårne høyalteret fra 1906 fyller den 16 meter høye buen i korvinduet.

Allerede i 880 fantes det en kirke i Schwanheim, da Ludvig den yngre utstyrte Salvator-kollegiet med Martinskirche im Feld i Sueinheim. Etter en tvist rundt 1557 ble Mauritius-kapellet, utvidet rundt 1410, sognekirke, og den gamle S:t Martin ble brukt som steinbrudd under trettiårskrigen. Den nåværende kirken ble påbegynt 22. september 1898, på S:t Mauritius' dag, og innviet i 1901 etter nøyaktig tre års byggetid.

Navnet hedrer Saint Maurice, en skikkelse som er sentral i den lokale religiøse tradisjonen og fellesskapets identitet. Innbyggere samles her for gudstjenester og feiringer som markerer kirkeåret og former rytmen i bydelens liv.

Kirken er orientert fra vest til øst: det 47 meter lange skipet fører til koret, hovedskipet er 16 meter bredt og tverrskipet 25 meter. Tårnet når 75 meter. Inngangen ligger i vest og høyalteret innerst i koret.

I 2001 ble en nedgravd dekkplate funnet på stedet, med Kristi kropp fra en sengotisk gravleggingsgruppe laget kort etter 1400, omgitt av to hoder av helgener. Funnene er Schwanheims eldste steinvitner og har vært stilt ut i kirken siden 2008.