Wasserturm Prenzlauer Berg, Vanntårn i Prenzlauer Berg, Berlin, Tyskland

Wasserturm Prenzlauer Berg er et sju etasjer høyt teglsteinstårn med 24 meters ytterdiameter, kledd i klinker og kronet av en bred ornamentfrise og et flatt kjegleformet tak. På hver etasje sitter rundbuede vinduer i sammenhengende segmentbuepaneler. Den sjuende etasjen inneholdt vanntanken; de seks nederste etasjene hadde verksteder, kontorer og maskinistenes boliger, som fortsatt er bebodd.

Vannanleggene på Windmühlenberg startet i 1856, da Berlin Waterworks Company under Thomas Russell Crampton og Charles Fox bygget et åpent reservoar på 3000 m³ og et standrørstårn. Etter at byen kjøpte anleggene i 1874, ble det lagt til en mellomliggende pumpestasjon og maskinhus, og deretter ble det seks etasjer høye vanntårnet reist, ferdigstilt i 1877. Reservoaret ble hevet sju meter i 1907 og volumet redusert til 835 m³; tårnet var i drift til 1952.

Innbyggerne kaller tårnet «Fat Hermann» (Dicker Hermann), et kallenavn som skyldes den brede sylindriske formen. De seks etasjene under vanntanken huset maskinistenes leiligheter; de er fortsatt bebodd og svært ettertraktet. Tårnet var en del av Prenzlauer Bergs våpen fra 1920 til 1987 og igjen fra 1987 til 1992.

Bygningen kan ses utenfra og er lett tilgjengelig med offentlig transport, med nabolaget som inviterer til rolige gåturer. Besøkende bør sette av tid til å spasere gjennom omgivelsene for å virkelig sette pris på distriktets industrielle karakter.

Tårnet kalles i folkemunne «Feite Hermann» (Dicker Hermann). I de seks nederste etasjene lå maskinistenes boliger, som fortsatt er bebodd og svært ettertraktet. Fra 1920 til 1987 og igjen fra 1987 til 1992 var tårnet med i bydelsvåpenet.