Gamighübel, ås i Dresden, Tyskland

Gamighübel er en 187 m høy granodiorittknaus nordvest for Dresdens bydel Kauscha som gjennombrer Pläner-lagene fra cenoman og turon. På overflaten er en tidligere bølgeklint bevart, med hulrom og steinlommer fylt av skjellkalkstein og kalkmergel. Knausen er bevokst med slåpe og andre roseplanter, omgitt av kalktørrenger og tørre havreenger.

Navnet Gamighübel dukker først opp i 1592 i tingboken for Kauscha og Gaustritz og kommer fra det slaviske ordet kamjen for stein. Fra 1800-tallet drev bønder fra Kauscha, Leubnitz og Torna flere steinbrudd på åsen og brøt granodioritt hovedsakelig til sti- og veibygging. Bruddene blottla mange krittfossiler, som geologene Hanns Bruno Geinitz, Louis Agassiz og August Emanuel von Reuss beskrev.

Navnet Gamighübel kommer fra slaviske kamjen, 'stein', og forekommer første gang i 1592 i Kauschas tingbok. Et sagn forteller om dverger som brøt gull og edelstener inne i åsen; hammerslagene deres hørtes helt til Leubnitz, og etter at en kirkeklokke ringte, dro de med skatten sin over Elben.

Åsen ligger på åpen åkermark nordvest for Kauscha og sørvest for Torna, uten merket startpunkt; man nærmer seg via feltveier fra en av bygdene. Underlaget er kalkrik tørreng på fjell, solide sko er nyttig. Siden skråningen er et verneområde (FND 79), bør man holde seg på eksisterende stier og i kanten av tørrengene.

Ifølge sagnet brøt dverger gull og edelstener inne i Gamighübel, og i godt vær hørtes hammerslagene deres helt til Leubnitz. Fordrevet av klokkeklangen fra en kirke satte de over Elben en månenatt, belønnet fergemannen rikelig og gravde ned skatten i Helfenberg-området.