Stadtkirche Vaihingen an der Enz, Kirkebygg i Vaihingen an der Enz, Tyskland

Stadtkirche Vaihingen an der Enz er en sengotisk basilika av lyse beige og kremfargede steinblokker under et bratt brunt tegltak. Tårnet krones av en mørk flertrinns spiss med urskive og en liten gullornament. Under takfoten ligger fire små spissbuede vinduer; den nedre fasaden har to høye spissbuede vinduer med mørkt ruteglass, et rundt vindu med treflikete masverk og en buet inngangsportal. Inne bærer ti åttekantede søyler et uvanlig høyt midtskip.

Grunnsteinen til nåværende kirke ble lagt 2. august 1513 på stedet for et treskipet mariakapell med tårn fra 1200-tallet. En brann i 1618 ødela interiøret, som Heinrich Schickhardt gjenoppbygde i 1619 på oppdrag fra hertug Johann Friedrich av Württemberg. En bybrann 17. august 1693 lot bare murene stå; restaureringen ble utført 1698–1701 under Johann Christoph Hegelmayer.

Kirken er en stasjon på Europarådets Heinrich-Schickhardt-kulturvei, oppkalt etter byggmesteren som ledet gjenoppbyggingen i 1619. Navnet Marienkirche, Vår Frue kirke, ble først erstattet av Stadtkirche midt på 1800-tallet. Den tidligere Peterskirche, byens opprinnelige sognekirke, ble senere brukt som gravlundskirke og deretter som gymnastikksal.

Besøkende kan vanligvis komme inn i kirken på ukedager for å se arkitekturen og interiørdetaljene. Helger og gudstjenestetider har en tendens til å være travlere, så roligere tider er bedre for et avslappet besøk.

Kirken er en stasjon på Europarådets Heinrich-Schickhardt-kulturvei, oppkalt etter byggmesteren som gjenoppbygde interiøret etter brannen i 1618. Schickhardt plasserte prekestolen på den midterste av de fem nordre søylene, med gallerier på tre sider og alle benker vendt mot den.