Benediktinerinnenkloster Kitzingen, Benediktinerkloster i Kitzingen, Tyskland

Benediktinerinnenkloster Kitzingen er et tidligere kloster i Unterfranken med bygninger som viser rom for søstrenes bønn og fellesskap. Anlegget har bevart trekk fra middelaldersk klosterarkitektur.

Klosteret ble trolig fornyet på 700-tallet under misjonæren Bonifatius og forekommer første gang i kildene i 748, da abbed Sturmius i Fulda ble pleiet der i fire uker. I 1007 skjenket Henrik II det til det nyopprettede bispedømmet Bamberg, mens biskopene i Würzburg fikk stadig større innflytelse. Etter oppløsningen under reformasjonen ble det i 1568 grunnlagt et kvinnekloster på stedet, som i 1660 ble erstattet av et ursulinerkloster som ble opphevet i 1804.

Klosterets navn er knyttet til en legende: gjeteren Kuccingus, som Maria viste seg for for å befri et stjålet lam fra en ulvs klør. Midt på 1100-tallet rådførte abbedisse Sophia seg med Hildegard av Bingen, som besøkte klosteret ved Main og fikk henne til å avstå fra å gå av. Kort etter fikk Hedvig av Andechs, senere hertuginne av Schlesien, undervisning her som elev.

Bygningene kan nås til fots fra sentrale Kitzingen, med busser som går regelmessig i nærheten. Besøkende bør sjekke på forhånd om bestemte områder er åpne, siden tilgangen noen ganger er begrenset avhengig av nåværende bruk.

Ifølge lokal tradisjon hadde en gjeter ved navn Kuccingus en visjon av Maria som ledet ham til å hjelpe med å finne igjen et stjålet lam. Møtet hans ble knyttet til stedets opprinnelse, og stedet kom til å bære hans navn.