Maria Immaculata, Sognekirke i Biburg, Tyskland

Maria Immaculata er en romansk søylebasilika i Biburg, bygget på en latinsk korsplan av upussede kalk- og tuffsteinsblokker. Den lysegrå kvaderfasaden og det bratte røde tegltaket omslutter et skip med høye rundbuede vinduer og en lavere rekke små bueåpninger. To 36 meter høye tårn med grønne pyramidetak og kors reiser seg over sidekorene i høyre ende.

Biskop Otto av Bamberg fikk overdratt borgen Biburg i 1125 av grev Heinrich I av Sittling og hans kone Bertha, og kirkebyggingen startet straks. Den romanske pilarbasilikaen ble innviet foreløpig i 1133 og høytidelig i 1140 av biskopene i Regensburg og Bamberg. Klosteret ble opphøyet til benediktinerabbedi under abbed Eberhard, senere erkebiskop av Salzburg. Etter at nonneklosteret brant i 1278, lot munkene hvelve sideskipene i gotisk stil fra 1394 og hovedskipet før 1532.

Kirken er viet til den uplettede unnfangelse, derav navnet Maria Immaculata. Siden 1785 har den vært sognekirken i Biburg, en rolle den gamle St. Stefanskirken hadde før og som ble revet. Gravmonumentet over salige Bertha von Ratzenhofen, klosterets medgrunnlegger, ble flyttet hit i 1968 fra pilegrimskirken i Allersdorf og står i nordre sideskips apsis.

Kirken ligger på en høyde over Abensdalen ved de nordlige utløperne av Hallertau. Vestportalen, som en gang var den eneste inngangen for folk utenfor klosteret, er ubeskyttet mot vær og vind; en annen inngang finnes på vestsiden av det sørlige tverrskipet. Alle fire klokkene henger i sørttårnet, så lydåpningene i nordtårnet er uten funksjon.

Lydåpningene i nordtårnet gjør ikke lenger nytten: alle fire klokkene henger i sørråmet. De to 36 meter høye tårnene reiser seg over sidekorene, de øvre etasjene gjennombrutt av parrede bueåpninger, og toppes av pyramidetak med kule og kors.