Jupitergigantensäule, Romersk Jupiterkolonne i Hausen an der Zaber, Brackenheim, Tyskland

Jupitersøylen i Hausen an der Zaber er et romersk votivmonument over sju meter høyt, av rørsandstein. Den reiser seg fra en firgudestein med relieffer, via en åttekantet ukedagsgudestein, til en riflet skaft dekket av stiliserte eikeblad og eikenøtter. Kapitelen bærer byster av de fire årstidene, og toppen viser Jupiter som rir ned en kjempe.

Søylen ble reist rundt år 200 av gårdseieren Gaius Vettius Connougus, en romersk borger av antatt keltisk opprinnelse, som et votivgave til Jupiter og Juno, trolig som takk for avlingene. Ved en utgravning i 1964 ble de nesten fullstendig bevarte restene hentet opp og ført til samlingene ved Römisches Lapidarium i Stuttgart. Avstøpninger av den rekonstruerte søylen ble satt opp i Hausen, Stuttgart, Köngen og Güglingen.

Eikebladformede skjell på skaftet, med eikenøtter som vokser ut ved basen, peker mot den keltiske trekulten som disse søylene oppsto fra; kransen i Fire guder-relieffet bærer samme motiv. Giveren Gaius Vettius Connougus hadde et keltisk navn og viet monumentet til Jupiter og Juno på sin egen gård.

Avstøpningen av den rekonstruerte søylen står i Hausen an der Zaber foran Römisches Lapidarium i Stuttgart, der et rødt skilt med teksten «Römische Götterwelten» viser hvor den står. Originalfragmentene som ble gravd fram i 1964, inngår i Stuttgarts lapidariumssamling. Flere avstøpninger er satt opp i Stuttgart, Köngen og Güglingen.

Søylens skaft er dekket av stiliserte eikeblad med eikenøtter, vendt nedover over et smalt bånd og oppover under det. Denne eikedekoren skiller søylen i Hausen fra andre, som har enkle skjellmønstre, vinrankemotiver eller figurrelietter, og viser til den keltiske trekulten.