Michaeliskirche, Kirkebygg i Ronnenberg, Tyskland

Michaeliskirche er en romansk basilika reist 1150–1160 av håndverkere fra Königslutters byggskole, med tre skip, tverrskip og et klokketårn på kvadratisk grunnplan. Sandstein og dels kvaderstein bærer de rundbuede hvelvene; korsmidten, de østlige apsidene og tårnets nedre del beholder murverket fra 1100-tallet. Inne åpner en spissbue mellom to runde søyler malt med rødhvite chevronmønstre mot koret, der tre spissbuede glassmalerier står bak en forgylt altertavle.

Basilikaen ble reist mellom 1150 og 1160 av håndverkere fra Königslutters byggeskole og erstattet et Bonifatius-kapell som er dokumentert i 1078. Kapellet ble revet i 1660 på grunn av forfall, og portalen av tre granittplater ble flyttet til tårnhallen i 1983. Koret ble utvidet i 1464, slik den daterte sluttsteinen viser.

Det sengotiske alterpanelet, skåret rundt 1500 før reformasjonen, viser Jesus og den kronede Maria like store side ved side på en benk. Superintendent Hermann de Boer kalte motivet et kontaktpunkt for økumenikken, særlig for gruvearbeiderne som kom fra det hovedsakelig katolske Schlesien til kaligruvene i Ronnenberg.

Bygningen er tilgjengelig for besøkende i spesifikke tider når kontorpersonalet er til stede. Det er verdt å spørre på forhånd eller sjekke døren, siden besøkstidene er begrensede og uregelmessige.

Bonifatiusportalen, et relieff av tre granittplater, ble flyttet inn i tårnhallen i 1983 for å beskytte den mot forvitring; overstykket viser Guds lam i en mandorla, flankert av duer og to drager. Den åttekantede døpefonten er fra 1600-tallet; 13. november 1800 ble den jødiske legen Israel Stieglitz døpt her som Johann, noe som gjorde at han i 1802 kunne bli hofflege i Hannover.