St. Sebastian, Würselen, Romersk-katolsk kirkebygning i Würselen, Tyskland

St. Sebastian er den katolske sognekirken i sentrum av Würselen, reist i lys kremfarget murverk med grå steininnfatninger. Det stort sett romanske vesttårnet fra 1150–1200 har i dag pyramidetak i stedet for spiret som ble ødelagt i 1944. Skipet som Laurenz Mefferdatis tegnet i 1725 ble utvidet østover av Heinrich van Kann i 1906–1908 med tverrskip, større kor og en kuppel på åttekantet base; korsplanen måler 65 m ganger 32 m, og kuppelen er 40 m høy.

Et dokument av 17. oktober 870 viser at Ludvig den tyske overførte kirken «zu wormsalt» til klosteret i Prüm; den var trolig en frankisk kirke med trestolper. Utgravninger i 1938 ved dagens kirke fant gråsteinsfundamenter datert til omkring 600, men det finnes ikke arkeologisk bevis for en tidligere kirkebygning. Mellom 1150 og 1200 ble det bygget en treskipet romansk kirke, og vesttårnet er bevart i dagens bygg.

Menigheten kalles «Würselener Dom» på grunn av størrelsen, og siden 2010 er den det største sammenslåtte sognet i bispedømmet Aachen, dannet av åtte tidligere selvstendige sogn. Hovedalteret, 12 m høyt og 7 m bredt, fyller kor-nisjen og viser den hellige Sebastian; tabernakelet tilskrives Johann Joseph Couven (1758), men dette er ikke historisk bekreftet.

Kirken ligger i sentrum av Würselen; hovedinngangen ligger under et lite rundt vindu og skipet bærer et mørkt flerflate tak. Vesttårnet, gjenoppbygd etter 1944 med lydåpninger og teltak, er 31 m høyt; kuppelen over krysset 40 m. Se etter høyalteret på 12 m som fyller koravslutningen.

Den eldste klokken, støpt i 1275, tjente lenge som Angelusklokke og brukes nå bare som forvandlingsklokke; en tid var den utlånt til den nye St. Pius X-kirken i Schweilbach/Teut. De fire bronseklokkene i tårnet er Mariaklokken fra 1384, Balbinaklokken fra 1432, Sebastiana fra 1954 og Piusklokken fra 1961, den siste på 4 600 kg og blant de største støpt av Otto-støperiet.