Liobakirche, kirkebygning i Tauberbischofsheim, Tyskland

Liobakirche er en hvit kirke med en høy gavlfasade kronet av et mørkt tegltak og et lite kors på den buede overkanten. To små vinduer sitter over et større rektangulært vindu, og to kvadratiske vinduer flankerer en buet inngang med rødlig steinramme. Foran står en fontene av rødlig stein med en midtsøyle.

Kirken ble bygget i 1650 som Elisabethkapelle og ble klosterkirke for franciskanerne, som grunnla kloster i Tauberbischofsheim i 1629. Franciskanerne flyttet inngangen til markedssiden. Klosteret ble oppløst i 1823, og den siste broren, Eucharius Greulich, døde i 1832. Deretter ble bygningen brukt av Gymnasium og som lager under andre verdenskrig.

Kirken er oppkalt etter Sankta Lioba, en engelsk misjonær som av Sankt Bonifatius ble utnevnt til den første abbedissen ved benediktinerklosteret i Tauberbischofsheim. I 2005, under byens 1250-årsjubileum, erklærte erkebiskop Robert Zollitsch henne formelt som byens skytshelgen. I en monter inne i kirken oppbevares relikvier og verk av Lioba, blant annet håndskrifter med sanger og teaterstykker, samt gjenstander fra kongregasjonen av benediktinersøstre av Sankta Lioba i India.

Kirken ligger på markedsiden i Tauberbischofsheim; franciskanerne flyttet inngangen dit for å gi bygningen større vekt. Fasaden vender mot en fontene av rødlig stein med midtsøyle, og en rødlig bygning ligger ved siden av. Inngangen er den buede døren med rødlig steinramme.

Under restaureringsarbeidet i 1968 ble gamle graver oppdaget under kirkegulvet, sannsynligvis tilhørende viktige personer fra fortiden. Denne oppdagelsen viser at stedet har vært et senter for begravelser og tilbedelse i over tusen år.