St. Gregorius, Sognekirke i Burtscheid, Tyskland

Sankt Gregorius er en sognekirke i Burtscheid med et sirkulært kolumbarium i krypten, laget av bøkfiner i varme toner og urner av svart stål. Rommet er funksjonelt utformet og har plass til urner i forskjellige størrelser for famillegraver.

Menigheten St. Gregorius ble grunnlagt i 1934, utskilt fra St. Marien i Aachen og St. Johann i Burtscheid. Den første kirken, en nyromansk basilika vigslet i 1897 i Eynattener Strasse, ble ødelagt i luftangrepet 11. april 1944; bare døpefonten ble reddet. Etter en nødkirke i en tom fabrikk vigslet i 1946, startet Nesseler Grünzig den nåværende bygningen 15. august 1965, og biskop Johannes Pohlschneider vigslet den 16. juni 1967.

Menigheten ble grunnlagt i 1934 som et rektorat skilt ut fra St. Marien og St. Johann; dens første nyromanske kirke fra 1897 i Eynattener Straße ble ødelagt i luftangrepet 11. april 1944, og bare døpefonten ble reddet. Fra 1946 tjente en tom fabrikk ved Eupener Straße som nødskirke; derfra ble krusifikset, treskulpturen Kristus og Johannes av Josef Zeller, et emaljearbeid av Egino Weinert og tre støpestålklokker flyttet til dagens bygg. Navnet ærer pave Gregor den store, som kirken ble viet til 16. juni 1967.

Hovedinngangen ligger ved den øvre kirkeplassen i vest, tilbaketrukket bak Eupener Straße og usynlig derfra; koret vender mot øst. Skråningen gjør at krypten og et fellesrom ligger under den øvre kirken. En fremskutt mur ved den nedre kirkeplassen følger kirkeveggen og gir adkomst, men kostet noen parkeringsplasser og det tradisjonelle ukemarkedet.

Kirken ble bygget i skråning: hovedinngangen ved den øvre kirkeplassen i vest ligger skjult bak Eupener Straße, mens det østvendte koret reiser seg som en skipets baug. På det høyeste punktet står et kors tegnet av Ludwig Schaffrath.