Johanneskirche, Tidligere kirkested i Worms, Tyskland

St. Johannes i Worms var en tikantet sentralbygning med en øvre og en nedre kirke, der aksen var forskjøvet fra den vanlige øst-vest-retningen til øst-øst-sør / vest-vest-nord. Hovedinngangen lå i vestenden, og i østenden den midterste av tre grunne kor festet til tikanten. Tårnet sto delvis på buen til det sørlige koret og var mindre enn det fremstilles i enkelte avbildninger.

St. Johannes nevnes første gang i et dokument i 1200 og dateres stilistisk til siste tredjedel av 1100-tallet: rundt 1170 ble den ytre omgangen reist, omtrent ti år senere midtpartiet. Den gikk tidlig over til byens menighet, og underkirken ble brukt som benhus for den lille Johannes-kirkegården. I 1796/97 brukte franske tropper den som magasin; i 1801 ble inventaret auksjonert bort, 26. januar 1807 selve bygningen, som ble revet før 1812.

Kirken var viet til Johannes Døperen. Underkirken tjente som benhus for den lille Johannisfriedhof foran bygningen. I 1796/97 brukte franske revolusjonstropper den som magasin. Rundt 90 spolier oppbevares i Museum der Stadt Worms; flere fragmenter finnes i Liebieghaus i Frankfurt, Kurpfälzisches Museum i Heidelberg, Dom- und Diözesanmuseum i Mainz og Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

Kirken finnes ikke lenger: den ble revet før 1812, og på stedet sør for Worms-domen ligger nå en gressplen med trær som danner domens sørlige forplass. Rundt 90 spolier fra bygningen oppbevares i Museum der Stadt Worms, andre fragmenter i Frankfurt, Heidelberg, Mainz og Nürnberg. Før en ny utforming av plassen foreslås en arkeologisk utgraving.

Kirken ble revet før 1812; murmester Philipp Jakob Blattner og tømmermann Bertrand, som kjøpte den på auksjon 26. januar 1807 for 4958 franc, solgte steinene som byggemateriale. Rundt 90 spolier finnes i Museum der Stadt Worms, flere fragmenter i Frankfurt, Heidelberg, Mainz og Nürnberg.