Stephanuskirche, Kirkebygning i Halle, Tyskland

Stephanuskirche er en nygotisk hallkirke av gul tegl, vel 45 meter lang og cirka 28 meter bred, med treskipet langskip, tverrskip og et 61 meter høyt vesttårn som rommer hovedportalen. Trappetårn flankerer tårnet, og inne i kirken står fortsatt en fireetasjes stålhyllekonstruksjon fra tiden som universitetsbokmagasin.

Kirken ble bygget mellom 1891 og 1893 som svar på befolkningsveksten under Halles industrielle ekspansjon, med arkitekten Otto Kilburger som ansvarlig for designen. Den fungerte som sted for tilbedelse fram til 1967, da formålet endret seg for å tjene ulike institusjonelle behov.

Kirken er oppkalt etter Sankt Stefanus, og menighetsområdet tilhørte opprinnelig Laurentiuskirche. Ved avvielsen i 1967 gikk nattverdskarene til Laurentiuskirche, krusifikset til Petruskirkens menighetssenter i Wörmlitz og orgelet til Pauluskirche. De fire klokkene støpt av Gustav Collier fikk St.-Wenzel-Kirche i Radewell.

Bygningen ligger på Karl-Liebknecht-Strasse og kan sees utenfra, selv om tilgang til interiøret kanskje ikke er tilgjengelig. Det er verdt å sjekke gjeldende tilgangsforhold før besøk, siden kirken ikke lenger fungerer som et aktivt sted for tilbedelse.

De fire klokkene støpt av Gustav Collier ble flyttet til St. Wenzel-kirken i Radewell, og én klokke (diameter 1460 mm, støpt i 1928) var allerede solgt i 1956 til Magdeburg domkirkes menighet. Alteroppsatsen, prekestolen og orgelfasaden ble laget av Gustav Kuntzsch i Wernigerode; orgelet, bygget i 1893 av Gebr. Rühlmann i Zörbig, ble flyttet i 1967 til Pauluskirken.