Haus Langendonk, Vannslott i Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Haus Langendonk er et vannslott i Nordrhein-Westfalen omgitt av vollgraver og med en blanding av bolig- og forsvars elementer. Eiendommen består av flere bygningsdeler, inkludert tårn og murer som er typiske for slike slott.

Haus Langendonk nevnes første gang 30. april 1391, da væpneren Johann von Wyenhorst overga sitt «huys zu Langendunck» til erkebiskop Friedrich III von Saarwerden av Köln som åpent hus, etter å ha fått tillatelse til å befeste det. Bekken Fleuth dannet grensen mellom hertugdømmet Geldern og Kurköln: hovedborgen lå på kölnsk område og forborgen tilhørte Geldern. Blant eierne var Johann von Alpen fra 1436 og herrene av Ossery fra 1696; den siste beboeren, presten Anton Mömken, gjemte seg her under Kulturkampf.

Ruinen kalles lokalt Mäuseturm, musetårnet. Den siste beboeren var presten Anton Mömken, som gjemte seg i tårnet under Kulturkampf fordi han holdt gudstjenester for innbyggerne i Aengenesch uten tillatelse. Tårnets første etasje har tønnehvelv og var bare tilgjengelig gjennom en liten åpning fra etasjen over; den tjente som lager, ikke som fangehull.

Stedet ligger i nærheten av Geldern og er tilgjengelig via lokale veier. Besøkende bør vite at bygningen ligger på privat eiendom og kun kan sees fra utsiden.

Tårnruinen kalles Mäuseturm, musetårnet. Fleuth utgjorde en gang grensen mellom hertugdømmet Geldern og kurfyrstedømmet Köln: hovedborgen lå på kölnsk grunn, forborgen på geldersk. Bekken ble rettet ut på 1930-tallet og renner nå omtrent 100 meter øst for tårnet.