St. Remigius, Sognekirke i Merdingen, Tyskland

St. Remigius er en sognekirke i Merdingen med barokkarkitektur, utsmykkede stukkdekorasjoner, ornamenterte altere og takfresker. Interiøret viser det presise håndverket til forskjellige spesialiserte kunstnere fra den perioden.

En kirke i Merdingen er første gang nevnt i 1139, da den tilhørte bispedømmet Basel. I 1346 gikk den over til Den tyske orden og lå under dens kommandørskap i Freiburg im Breisgau til sekulariseringen i 1806, da den tilfalt storhertugdømmet Baden. Etter at et tordenvær i 1737 gjorde den uopprettelig, ble den revet i 1738 og gjenoppbygd av Johann Caspar Bagnato; den første gudstjenesten i den nye kirken ble holdt 1. oktober 1740.

Kirken viser håndverket til italienske kunstnere som Francesco Pozzi, som laget stukkdekorasjonene. Dette avslører de nære kunstneriske forbindelsene mellom Italia og tysktalende regioner på 1700-tallet.

Kirken ligger på den opphøyde tidligere kirkegården midt i den tett bebygde bykjernen; utsikten fra nord er svekket av at den barokke gatemuren er revet. Vesttårnet deler fasaden i tre, og hovedportalen ligger under en stor figurnisje. Kirkegården ble flyttet til byens utkant i 1811, men presten Joachims grav ble bevart.

Kirken ble kåret av Denkmalstiftung Baden-Württemberg til «Månedens minnesmerke juli 2006». Utmerkelsen gjaldt restaureringen 2005–2006, den nyeste i en rekke som startet allerede i 1778 under Franz Anton Bagnato, arkitektens sønn.