Sankt Jakobus und Laurentius in Biberbach, Pilegrimskirke i Biberbach, Tyskland

Sankt Jakobus und Laurentius i Biberbach er en barokk pilegrimskirke reist 1684–1694 og innviet i 1697. Skipet har tre travéer under tønnehvelv, koret er treskipet og en dobbel galleriet avslutter vestenden. Klokketårnets kvadratiske underdel stammer fra den gotiske kirken fra 1484, og mye av murverket av bruddstein fra den gamle slottskapellet er bevart i veggene.

Det fantes en menighet allerede før 1141, da Matthäus von Pappenheim registrerte at dens len ble donert til domkapitlet i Augsburg. En gotisk kirke fra 1484, bygget på murene av et slottskapell viet til Sankt Nikolaus, gikk forut for dagens bygning. Da pilegrimsferden til Herrgöttle-krusifikset vokste, bygde Valerian Brenner barokkirken fra 1684; den ble innviet i 1697.

Kirkens fulle dedikasjon forener Jakob, Laurentius og Det hellige kors, og ærbødigheten for Herrgöttle-krusifikset har trukket pilegrimer siden 1500-tallet. I 1685 fikk sogneprest Anton Ginther i Roma pavelig anerkjennelse av pilegrimsferden av Innocens XI. Den doble vestgalleriet, malt i 1693 av Johann Caspar Menrad, bærer emblembilder som fortsatt kan leses.

Kirken ligger på en høyde over Biberbach i distriktet Augsburg i Schwaben. Tårnets firkantede underdel stammer fra den gotiske bygningen fra 1484, mens overetasjen er fra 1616. Interiøret er et skip i tre travéer, lukket i vest av et dobbelt galleri.

Herrgöttle er et romansk trekrusifiks skåret rundt 1220. Ifølge overleveringen kom det til Biberbach i 1525 og ble fjernet fra kirken av svenske tropper under trettiårskrigen; sogneprest Ulrich Zusemschneider ble forrådt og drept. I 1655 gjenoppdaget presten Sebastian Widmann det, og hans etterfølger Anton Matthes satte det opp på kirkens sørvegg.