St. Eligius, sognekirke i Saarland, Tyskland

St. Eligius er en nygotisk hallkirke i Bergstraße i Saarbrücken-Burbach, oppført 1868–73 etter tegning av Carl Friedrich Müller. Den har et vesttårn med åttekantet spir, et fireskipet langhus, et tverrskip og et femkantet kor. Eksteriøret er sparsomt dekorert; bare tverrskipgavlene har spissbuefriser og korsblomster.

Kirken ble reist i to faser mellom 1868 og 1873 etter tegninger av Saarlouis-arkitekten Carl Friedrich Müller under lokal ledelse av Hugo Dihm; grunnsteinen ble lagt 23. mai 1869. Byggingen ble avbrutt av den fransk-prøyssiske krigen, og Dihm måtte bygge om det feilkonstruerte klokketårnet. Fullført sommeren 1873 kunne den innvies først 28. oktober 1874 fordi Kulturkampf hindret biskopen av Trier i å utnevne en prest; sognet ble opprettet 8. mai 1885.

Menigheten er viet til sankt Eligius, skytshelgen for metallarbeidere og gruvearbeidere, med festdag 1. desember, en henvisning til Burbachs gruve- og smelteverkshistorie. I 1892 åpnet Burbachs katolske foreningshus som møtested for menighetens arbeider-, ungdoms-, jomfru- og rosenkransforeninger, som ivaretok fellesskapets konfesjonelle og sosiale identitet.

Kirken ligger i Bergstraße i Burbach og er ordnet fra nord til sør i tårn, skip, tverrskip og et kors med fem sider. Siden april 2014 har det ligget en offentlig tilgjengelig hage rett sør for kirken, ved det nye menighetshuset, der besøkende kan sitte før eller etter et besøk.

Tårnets åttekantede spir hviler på en tilbaketrukket klokkeetasje bak en brystning med hjørnepinakler. Under byggingen konstruerte stedlige byggeleder Hugo Dihm klokkestolen feil, slik at den måtte bygges om, en detalj som er nedtegnet i menighetens historie.