St. Bartholomäus, Barokkirke i Wesselburen, Tyskland

St. Bartholomäus er en barokkirke i Wesselburen, bygget på en forhøyet kunstig haug. Det runde tårnet, kledd i murstein, og koret ligger under ett stort tak som minner om en Haubarg, med en takrytter kronet av en løkkuppel. Over korets vestside er det en utskjæring formet etter akteren på et barokt praktfartøy.

Etter en ødeleggende brann i 1736 fikk hertug Carl Friedrich av Holstein-Gottorf arkitekten Johann Georg Schott til å gjenoppbygge kirken, fullført i 1738. Denne gjenoppbyggingen formet bygningens nåværende barokke utseende og design.

Døpefonten i sandstein, hugget i Westfalen i andre kvartal av 1200-tallet, er det eldste kunstverket i Dithmarschen etter Windberg-krusifikset fra 1000-tallet. Hovedrelieffene er hugget bort, men på skråkanten er de fire paradiselvene bevart som menn med fisk og skriftrull, et motiv ingen annen døpefont i Schleswig-Holstein har. I dag står den borte fra koret og brukes ikke til liturgi.

Kirken ligger på en kunstig haug (Wurt) på det høyeste punktet i Wesselburen, så veien fra sentrum innebærer en lett stigning. Den er fortsatt en aktiv evangelisk-luthersk menighetskirke; besøk den derfor utenom gudstjenestetidene. Inngangen er i bakkenivå, men den historiske bygningen har ingen heis; spør menigheten på forhånd om tilgjengelighet.

Døpefonten i sandstein, trolig laget i Westfalen i andre kvartal av 1200-tallet, er det eldste kunstverket i Dithmarschen etter Windbergkrusifikset fra 1000-tallet. Reliefene er hugget bort, men på skråkanten er det bevart en framstilling av de fire paradiselvene som fire menn med bar overkropp som holder fisker og ruller, et motiv som ikke finnes på noen annen døpefont i Schleswig-Holstein.