Kloster Reuthin, Dominikanerkloster i Wildberg, Tyskland

Kloster Reuthin er et dominikansk kloster i Wildberg, bygget på en elveterrasse med utsikt over bekken Wildbach. Anlegget omfattet en klosterkirke og bolighus for nonnene, arrangert sammen for å danne et fungerende religiøst senter.

Burkhard IV von Hohenberg grunnla klosteret, som ble bygget mellom 1252 og 1284 som dominikanerinnenes kloster og familjekloster for grevene av Hohenberg. Fra 1313 fantes en beginencelle, og i 1470 ble et nytt beginenhus bygget. Det ble plyndret under bondekrigen i 1525 og oppløst under hertug Ulrich av Württemberg; nonnene nektet å godta reformasjonen etter 1535, og en avtale fra 1559 førte til en lang sekulariseringsprosess. Fra 1570 tjente bygningene som klosterforvaltning; en stor brann i 1824 ødela kirken og hovedbygningen.

Reuthin var huskloster for grevene av Hohenberg: mange av døtrene deres trådte inn og skjenket medgiften sin. Blant omkring 240 nonner kjent ved navn finnes medlemmer av Hohenberg-slekten, regional lavadel og døtre av aktede familier i nabobyene helt til Rottenburg. Et antifonale fra slutten av 1300-tallet, skjenket av nonner fra familien Vihlin, er bevart; miniatyren i Landesmuseum Württemberg viser giverne og broren deres Syfridus Vihlin, dekan og sogneprest i Herrenberg.

Klosteret ligger på høy grunn over bekken Wildbach og er tilgjengelig til fots fra Wildberg sentrum. Besøkende bør være forberedt på ujevnt terreng og trinn, så solide sko anbefales.

Klosterets sauehold er første gang dokumentert i 1298, da beiterett ble gitt på Wildbergs grunn: et av de tidligste bevisene på sauehold i Sør-Tyskland, da klostrene begynte å fremme ullproduksjonen. I Fruchtkasten ligger i dag Wildbergs lokalhistoriske museum, med foredrags- og utstillingsrom og en hvelvet kjeller for arrangementer.