Schloss Oppenweiler, Vannslott i Oppenweiler, Tyskland

Schloss Oppenweiler er en bygning av råstein på den største av Schloss-Sees to øyer, anlagt som en uregelmessig åttekant med lengre for- og baksider. De tre nivåene er en lavere grunnetasje, en hovedetasje med rådssalen på nordsiden og en mesaninetasje. På fasaden står en søyleportiko med balkong, og en steinbro forbinder øya med vestbredden.

Rundt 1575 sto her et vannslott med en bindingsverksbygning, ringmur og gård. I 1782 ga Franz Georg Sturmfeder von Oppenweiler Heidelberg-arkitekten Johann Andreas von Traitteur i oppdrag å planlegge et nytt slott; Georg Jakob Schwicker ledet byggingen fra grunnsteinsnedleggelsen i mai 1783 til ferdigstillelsen i 1784 og lot det gamle slottet rive bortsett fra deler av kjellerhvelvet. Mangler krevde reparasjoner i 1854, og i 1939 ble slottet rådhuset i Oppenweiler.

Slottets navn kommer fra familien Sturmfeder von Oppenweiler, hvis våpen er festet på balkongrekkverket i søyleportikoen. Familien lot også i 1804 sette opp et gravmonument i slottshagen til minne om Maria Charlotte Sturmfeder von Oppenweiler.

Slottet ligger på den større øya i Schloss-See, dit man kommer over en steinbru fra vestbredden der de tidligere driftsbygningene står. En sti går rundt sjøen og langs parkens ytre grense. Siden tidlig på 2020-tallet gir en rampe ved trinnene trinnfri adgang til bygningen.

Parkens formgiver Friedrich Ludwig von Sckell ble i 1790 igjen engasjert av familien Sturmfeder for å anlegge deres Kellergarten i Dirmstein. Hagen inneholdt opprinnelig en åttekantet bygning som ble brukt som planteskole. En sti går rundt innsjøen og parkens ytre grense.