Heiliggeistkirche, Barokk kirke i Speyer, Tyskland

Heiliggeistkirche er en enkel barokk saldkirke som ble reist i Speyer 1700–1702, innvendig 24,60 m lang og 14,05 m bred og avsluttet med et tresidig kor. Over gatefasaden reiser det seg et høyt åttekantet tretårn med svunget tak, åpen lanterne og spiss, og rundbueportalen mot Johannesstraße er flankert av toskanske søyler på høye sokler.

Den reformerte menigheten la grunnsteinen i 1700 og fullførte kirken i 1702 med økonomisk støtte fra reformerte kristne i Tyskland og Sveits; Johann Hieronymus Kilian var dens første predikant. I 1792 stengte den franske revolusjonen kirken, og Speyers jakobinere samlet seg der. På reformasjonsfesten 1817 døpte menigheten den om til «Kirche zum heiligen Geist», ett år før Pfalz' kirkeunion i advent 1818.

Navnet ble endret på reformasjonsdagen 31. oktober 1817, da den reformerte menigheten døpte om kirken til «Kirche zum heiligen Geist», ett år før unionen mellom de reformerte og lutherske kirkene i Pfalz ble beseglet i advent 1818. Siden 1979 brukes bygningen av Den protestantiske kirken i Pfalz til konserter, foredrag, utstillinger og lesninger, og kan leies til fester og konferanser.

Kirken brukes ikke lenger til faste gudstjenester; siden 1979 har Pfalz protestantiske kirke brukt den til konserter, foredrag, utstillinger og lesninger, og den kan også leies til fester og konferanser. Inngangen ligger mot Johannesstraße gjennom den rundbuede portalen med toskanske søyler. Grunnflaten er 300 m², galleriet ytterligere 120 m², og et hvelvet kjellerrom rommer 32 personer.

Sandsteinsprekestolen er dekorert med rikt tysk renessansebåndverk, mens lokket fra 1707 er en åttekantet løkkuppel kantet med forgylt løvverk og kronet av en jordklode med kors. Det senbarokke orgelhuset av Liborius Müller fra Heidelberg (1751–52) er stort sett originalt.