St. Markus, Barokk kirkebygning i Sießen, Tyskland

St. Markus i Sießen er en kloster- og sognekirke reist 1726–1729 etter tegninger av Dominikus Zimmermann. Bak en hvit mur står den lysegule fasaden med hvite pilastre; til venstre reiser et firkantet tårn med klokke og liten kuppel seg, og høyre ende avsluttes i en rund apsis. Inne bærer fire teglhvelv på 14 cm den hvite salen, der høyalteret omkranses av rødbrune marmorsøyler med forgylte kapiteler.

En tidligere kirke på ridder Steinmar von Strahleggs eiendom ble overtatt av Saulgaus dominikanersøstre i 1260 og innlemmet i klosteret i 1348. Etter barokkiseringen 1683–1685 lot priorinne Maria Josepha Baizin bygge et nytt kloster og en kirke; grunnsteinen ble lagt 4. april 1716. Franz Beer von Au begynte arbeidet, og etter hans død i 1722 overtok Dominikus Zimmermann kirken, som ble reist 1726–1729. Hjelpebiskop Franz Johann Anton von Sirgenstein innviet den 16. mai 1733.

Kirken er viet til sankt Markus, i eldre kilder kalt St. Marxen; den tidligere kirken hadde allerede denne skytshelgenen. Klosteret innlemmet kirken i 1348. Inne i kirken har hvelvfreskene, malt av Johann Baptist Zimmermann i 1729, nattverden som tema og viser scener fra Det gamle og Det nye testamentet.

Kirken ligger på klosterområdet Sießen i Bad Saulgau, i distriktet Sigmaringen. Dominikanernes kor er bygget over hverandre: nede det innglassede vinterkoret, over det tribunelignende sommerkoret, med orgelet i bakgrunnen. En restaurering fra 2002 til 2003 reparerte hvelvene og taket etter at det hadde oppstått sprekker.

Kirken bevarer et sett med senrokokko-inventar fra 1762–1763: prekestolen, to sidealtre og høyalteret, der skulptørene er ukjente. I 1878–1883 ble de fleste andre rokokkogjenstandene fjernet; domkirkepresten Georg Dengler i Regensburg beskrev dem i en rapport som utført i den smakløseste og mest overdrevne rokokkostilen.