Kapuzinerkloster Waldshut, kloster i Waldshut-Tiengen, Tyskland

Kapuzinerkloster Waldshut er en klosterbygning fra 1600-tallet i Waldshut-Tiengen ved Rhinen. Komplekset består av en enkel kirke, munkekvarterer og forskjellige servicebygg ordnet rundt en indre gårdsplass med hager, utformet i henhold til kapusinerordenens prinsipper om enkelhet.

Kapusinerordenes grunnleggelser i Fremre Østerrike tjente motreformasjonen; planleggingen for Waldshut begynte i 1650, tomten ble overdratt til ordenen i 1652, og Franz I. Chullot fra Sankt Blasien la grunnsteinen 14. juni 1654. Klosterkirken ble innviet 7. september 1659 av Konstanz-biskopen Franz Johann Vogt von Altensumerau. Klosteret ble opphevet i 1821; fra 1859 brukte Spitalfond Waldshut det flere ganger ombygde anlegget, senere sykehus og i dag Klinikum Hochrhein.

Klosterkirken ble innviet 7. september 1659 av biskopen i Konstanz, Franz Johann Vogt von Altensumerau und Prasberg; koret ble lagt under Antonius av Padua og lekmannskirken under den uplettede jomfru Maria. I 1681 ga kapusinermunken Marco d'Aviano, invitert av rådet og borgerne, sin velsignelse her. I 1758 oppsto en tvist med byen om oppsetting av korsveisstasjoner i lekmannskirken.

Stedet ligger praktisk i sentrum av Waldshut-Tiengen og er lett tilgjengelig fra bykjernen. Et kapell fra det tidligere klosteret er nå integrert i en medisinsk institusjon, mens andre deler er privat eid eller har fått ny bruk.

Klosterkirken ble innviet i 1659, med koret under beskyttelse av den hellige Antonius av Padova og lekmannskirken under den uplettede jomfru Maria. To fyrstelige hjertebegravelser ble murt inn i koret: den av prinsbiskop Johann Franz von Schönau, død i 1656, og den av landgreve Johann Ludwig II von Sulz, som bestemte sin egen i 1687.