Sternwellenzelt, Membrantakkonstruksjon i Deutz, Köln, Tyskland

Sternwellenzelt er et radialt membrantelt-tak over den runde danseflaten på Tanzbrunnen i Deutz, som står som en øy i et kunstig vannbasseng. Seks smale lette master på 10 m bærer et tak av tolv like segmenter føyd sammen rundt en sentral ring med en åpning på 28 m², slik at ytterkanten danner en bølge. Det opprinnelige bomullsseilduken på rundt 1000 m² ble ved restaureringen i 2001 erstattet av belagt polyester, som nå gir 500 m² beskyttelse.

Frei Otto tegnet det radiale membrantaket over dansegulvet i Tanzbrunnen til Bundesgartenschau i 1957 i Köln. Selve dansegulvet, en rund øy over en kunstig vannflate, var bygget allerede i 1950 av arkitekten Josef Op Gen Oorth. Taket var tenkt for ett år, men ble populært og ble tatt ned hver vinter og satt opp igjen om sommeren; etter år på lager ble det gjenoppført i 2001 og restaurert, med bomullsseilduk erstattet av belagt polyester. Otto utviklet senere membranteknikken videre til taket over OL-området i München med Günter Behnisch.

Dansegulvet under taket ble bygget i 1950 av arkitekten Josef Op Gen Oorth som en rund øy over en kunstig vannflate. Teltet ble laget til den føderale hageutstillingen i 1957 og ble så populært at det i flere år ble demontert hver vinter og satt opp igjen hver sommer.

Dansegulvet står som en rund øy over en kunstig vannflate inne på Tanzbrunnen-området i Deutz. Seks slanke lettvektsmaster på 10 m bærer taket, som ble gjenreist i 2001 etter flere år med full demontering. Det var opprinnelig planlagt bare for Bundesgartenschau i 1957, og ble i mange år tatt ned om vinteren og satt opp igjen om sommeren.

Taket var bare ment for Bundesgartenschau i 1957, men det ble så populært at det i flere år ble demontert hver vinter og satt opp igjen hver sommer. Etter en lang lagringsperiode ble taket gjenoppført i 2001 og restaurert, og den opprinnelige bomullsduken ble erstattet med belagt polyester.