Kloster Fraulautern, Augustinsk kloster i Saarlouis, Tyskland

Kloster Fraulautern er et tidligere augustinsk kloster med en barokkirke som ligger langs elven Saar i Saarlouis. Anlegget fungerte i århundrer som et senter for utdanning og åndelig liv i regionen.

I 1129 overga den adelige Adalbert sine eiendommer i Fraulautern til erkebiskop Meginher av Trier for at munker fra Mettlach kloster skulle bygge en kirke og et kloster der; Mettlach nølte, og Adalbert kjøpte tilbake stiftelsen for 15 pund og ga den til erkebiskop Albero av Montreuil, som omkring 1142 installerte augustinerkanonikere fra Springiersbach. Erkebiskop Hillin av Falmagne opprettet et adelig kapittel i 1154, bekreftet av pave Hadrian IV 23. januar 1155. Rundt 1160 overtok augustinerkanonisser huset, som ble opphevet på 1790-tallet under den franske revolusjonen.

Navnet Fraulautern kommer fra nonnene (Frauen) i klosteret og trolig fra det keltiske ordet «Lutra» for en sumpete bekk, første gang dokumentert i et brev fra 1280. Klosteret tok bare inn jenter under sju år hvis adelsskap var bevist til sekstende ledd, og fra 1249 fikk det pavens tillatelse til å avvise søkere.

De tidligere klosterbygningene ligger ved Saar i Fraulautern, nå en del av Saarlouis, og brukes av en grunnskole under navnet «Im Alten Kloster». Siden skolen er i drift, er ikke interiøret åpent for besøkende; de bevarte delene ses fra gaten, og adgang avtales på forhånd med skolen.

Klosterets første segl er fra 1225 og viser symbolet for Den hellige treenighet, husets skytshelgen. I 1249 ga pave Innocentius IV klosteret rett til å avvise søkere, slik at ingen kunne tvinge et nytt medlem på fellesskapet. Navnet Fraulautern kommer fra nonnene og trolig fra det keltiske ordet «Lutra», myrlendt bekk.