Griethausener Eisenbahnbrücke, Ståljernbanebro i Kleve, Tyskland

Griethausener Eisenbahnbrücke, også kalt Altrheinbrücke, bærer en enkeltsporet jernbane over en død Rhinarm nær Griethausen. Hovedspennet er et smijernsfagverk på 100,43 m (320 prøyssiske fot) med to bjelker med parallelle flenser, etterfulgt av en forlandsbro med tjue enkle fagverksbjelker; hele konstruksjonen måler omkring 528 m. De tynne fagverksstengene, krysset bare i midten, forklarer det finmaskede utførelsen.

Broen ble bygget i 1863–1865 av Rheinische Eisenbahn-Gesellschaft under ledelse av Emil Hermann Hartwich for Linksniederrheinische Strecke og spente over en død Rhinen-arm mot Elten og Zevenaar; selve elven ble krysset med jernbaneferge til 1912. Persontrafikken over broen til Griethausen varte til 1960, godstrafikken til en oljemølle i Spyck til 1987. Deretter ble banen nedlagt; i 1996 gikk broen over til Eisenbahnfreunde Goch-Kleve, og i 2016 ble den auksjonert bort til arkitekten Michael Wilmsen fra Kalkar.

Broen krysser en død Rhinarm på linjen mot Elten og Zevenaar, mens selve elven ble krysset med en jernbaneferge som ble lagt ned i 1912. Persontog gikk over broen til Griethausen til 1960, godstrafikken til et oljemølle i Spyck til 1987. Siden 1996 har broen tilhørt Eisenbahnfreunde Goch-Kleve; i 2016 ble den kjøpt på auksjon av arkitekten Michael Wilmsen fra Kalkar.

Broen er stengt for gående og syklende og kan derfor bare ses utenfra. Konstruksjonen krysser Altrhein ved Griethausen, en bydel i Kleve, med hovedspennet over vannet og den lange forlandsbroen over flomsletten. Veiene på vollene rundt gir klare sideutsikter av jernkonstruksjonen.

Broen er laget av smijern fremstilt med puddelmetoden, ikke stål: det lave karboninnholdet og høye fosforinnholdet, sammen med spor av kobber og nikkel, gjør at den nesten ikke ruster. Det siste beskyttelseslaget ble påført i andre halvdel av 1920-tallet, og materialet motstår fortsatt korrosjon.