Schloss Königswartha, slott i Königswartha, Tyskland

Schloss Königswartha er en toetasjes bygning på rektangulær plan, 41 meter lang og tolv meter bred, med femten vindusakser og valmtak. Fasadene i senbarokk viser allerede klassiske former: enkle lisener og brystningsfelt, hvite pilarer og innramminger som kontrasterer mot gulaktige fyllinger. På hagesiden er det et rundet midtparti med en halvetasje på toppen; inne er hagesalen og hovedsalen rundet innover og utstyrt med nisjer.

I den vestre delen av anlegget lå det allerede på 1200-tallet en vannborg som voktet den gamle veien fra Bautzen til Hoyerswerda; i 1238 var den sete for Suidegerus de Warta, som stedsnavnet stammer fra. Fra 1350 til 1550 hadde herrene von Pannewitz den. Johann Carl Friedrich von Dallwitz lot rive den gamle borgen og oppførte den nåværende mellom 1780 og 1796; han døde samme år den sto ferdig og arvet den til broren Johann Maximilian.

Navnet Königswartha kommer fra det gamle vannslottet, en vaktpost for Böhmens konge ved veien fra Bautzen til Hoyerswerda; «Warte» betyr utkikkspost. Slottet var senere sete for et gods som frem til 1661 var et av de største i Oberlausitz. I dag holder en statlig fiskeriskole til her, en av bare tre tyske yrkesskoler som utdanner fiskeoppdrettere.

Slottet er et fredet kulturminne og ikke åpent for turister; interiøret og fiskeriskolen kan ikke besøkes. Slottsparken og orangeriet fra 1870, gjenoppbygd i 1992–1993, er synlig utenfra. En restaurering av anlegget med orangeriet og parken var planlagt rundt 2022–2024, så deler kan være sperret av.

Slottet er ikke åpent for turister, men orangeriet fra 1870 ble i 1950 bygget om til en biologisk forskningsstasjon, rekonstruert i 1992–1993 og brukes siden 2007 også til bryllup. Bygningen sør for dette, oppført på slutten av 1970-tallet, fungerer som internat for fiskeriskolen.