Borders of the Roman Empire, Grensebefestninger fra Romerriket, verdensarv i flere land

Romerrikets grenser kombinerte naturlige barrierer som Rhinen og Donau med militære veier, sammenknyttede forter og enkelte steder sammenhengende murer. I Britannia ble to murer bygget etter hverandre: Hadrians mur i 122 og Antoninus' mur mellom 142 og 144; i Syria og Arabia Petraea fantes ingen sammenhengende mur, men et nett av grensebosetninger og forter. I Dacia bandt Limes Moesiae to eller tre vallumlinjer sammen med en Stor leir og mange mindre leirer.

Det latinske begrepet limes fikk en administrativ betydning først etter 200-tallet, da det betegnet et militærdistrikt under en dux limitis. I Britannia ble det bygget to murer etter hverandre: Hadrians mur fra 122 med 50 000 soldater og Antoninusmuren fra 142–144, forlatt i 164 og kort gjenbesatt i 208 under Septimius Severus. I Dacia bandt Limes Moesiae sammen to eller tre vallumlinjer med en Stor leir og mange mindre leirer.

Grensesonene formet hvordan europeiske befolkninger utviklet seg gjennom handelsruter, militære poster og steder der romere og ikke-romere møttes. Disse områdene viser hvordan mennesker fra forskjellige verdener levde og arbeidet side om side.

Grenseavsnittene ligger i mange land, fra Hadrians mur i Britannia til Limes Tripolitanus i Nord-Afrika, så velg en strekning før reisen. I fortet Saalburg nær Frankfurt kan man gå gjennom den rekonstruerte garnisonen. Steinfundamentene på bildene hører til ett utgravd grensested, der lave murer markerer rommene.

Det latinske substantivet limes betegnet en sti eller et balkspor mellom åkrer, en grensestein eller hvilken som helst vei før forskere begynte å bruke det om riksgrensen. Etter 200-tallet ble det en administrativ term for et militærdistrikt under en dux limitis. Romerne selv brukte ikke ordet om selve riksgrensen.