Galluskirche, Romansk kirke i Pappenheim, Tyskland

Galluskirche er en treskipet kirke i Pappenheim med kjerne fra 800-tallet og et mektig tårn med saltak bygget på 1000-tallet. Østgavlen har bindingsverk som ble tilført rundt 1450, og på ytterveggene sitter to minnetavler i stein.

Kirken går tilbake til en donasjon 12. november 802 fra den adelige Reginsind til klosteret Sankt Gallen, hvis skytshelgen Gallus gir det uvanlige navnet. Klosteret bygde på 800-tallet enskipssalen som Pappenheims sognekirke; en nyinnvielse i 1060 vitner om en ombygging på 1000-tallet. Mellom 1200- og 1400-tallet kom gotiske sideskip, kor, sidekapell og sakristi til. Etter reformasjonen 1539/1540 tjente den bare som gravlundskirke.

Navnet kommer fra en donasjon 12. november 802 av den adelige kvinnen Reginsind til klosteret St. Gallen, hvis skytshelgen er Sankt Gall. Siden reformasjonen 1539/1540 tjener kirken bare som gravlundskirke. På ytterveggen er det to steintavler som minner om de falne 1914–1918 og om fordrivelsen av tyskere fra Sudetenland 1945–1946.

Kirken ligger i Dechantshof 8 nord for Altmühl og utenfor den historiske bykjernen, så man kommer dit til fots fra gamlebyen over elven. Den inngjerdede kirkegården rundt kirken nås gjennom portbuen fra 1692; gravene til Sophie Hoechstetter (1943) og ordfører Beck (1878) ligger på området. Siden kirken er i bruk som gravferdskirke, bør besøk legges utenom begravelser.

Kirken er i dag treskipet, men sideskipene ble brutt gjennom i gotikken med store spissbuer; den opprinnelige enskipede salen ble altså utvidet, ikke bevart. Østgavlen har bindingsverk fra omkring 1450, og det mektige tårnet med saltak stammer fra 1000-tallet.