Wolfsbrunnen, Vannkilde og fredet monument i Heidelberg, Tyskland

Wolfsbrunnen er et historisk kildeanlegg i Heidelberg-Schlierbach, i en bratt dal nedenfor Königstuhl. Rundt 1550 lot kurfyrst Fredrik II oppføre et lysthus med fontener og vannspill her; det var en gang tre fiskedammer, og dammen nedenfor restauranten stammer fra den øvre dammen. Hovedbygningen ble utvidet med to tilbygg i nord og sør mellom 2011 og 2015.

Rundt 1550 lot kurfyrst Friedrich II bygge et lysthus med fontene og vannspill i Schlierbach-dalen; tre fiskedammer hørte til, delvis synlige i dag. Kilden er allerede nevnt i et dokument fra 1465 som eiendom tilhørende pfalzgrevens Wolfskreiser. Vertshuset stengte tidlig i 2008 og åpnet igjen 1. mai 2015 etter to tilbygg.

Navnet kommer trolig fra den kurfyrstelige Wolfskreiser, embetsmannen som drev bort og fanget ulver. Et sagn forteller at den hedenske seersken Jetta ble revet i stykker av ulver ved kilden; Martin Opitz skrev en sonett om skjebnen hennes, som skal ha blitt oppfylt her. I 1807 beskrev Joseph von Eichendorff det forvillede anlegget som en «magisk mørk stillhet».

Stedet ligger omtrent to kilometer øst for Heidelberg slott og nås via den gamle høydestien som nå heter Schloss-Wolfsbrunnenweg. Vertshuset åpnet igjen 1. mai 2015 etter sju års stengning, etter at tilbygg i nord og sør ble reist mellom 2011 og 2015. Det nordlige tilbygget rommer en stor spise- og arrangementssal.

Dammen nedenfor restauranten går tilbake på den øverste av tre tidligere fiskedammer; spor etter de andre er fortsatt synlige. Flere kilder rundt fontenen, blant annet Felsenmeerquelle, gir fortsatt Heidelberg drikkevann.