Alexander-M.-Patch-Bridge, Veibro i Mainz, Tyskland

Alexander-M.-Patch-Bridge var en midlertidig veibro over Rhinen i Mainz, bygget fra høsten 1945 på stedet for en krigstids pontongbro omtrent 500 meter nedstrøms den ødelagte veibroen, i forlengelsen av Kaiserstraße. De 27 støttene besto av stålrør; overbygningen kombinerte stålprofiler med flere lag trebjelker og treplanker. Midtpartiet over det innsnevrede seilløpet besto av to stålfagverksoverbygninger på 280 tonn hver.

Vei­broen fra 1882–1885 ble utvidet i 1931–1934 og sprengt 17. mars 1945 av tilbaketrekkende tyske styrker. Fra høsten 1945 bygde 333rd Engineer Special Service Regiment en provisorisk bro på linjen til den tidligere pontongbroen, innviet 18. januar 1946. Den var i bruk til Theodor-Heuss-Brücke gjenåpnet 15. mai 1950, ble begrenset til visse tider på slutten av 1950-tallet, stengt etter at Schiersteiner- og Weisenauerbrua åpnet 12. desember 1962 og revet fra våren 1963.

Broen bar navnet etter general Alexander M. Patch, sjef for den amerikanske sjuende arméen, hvis styrker tok Mainz i mars 1945. Innvielsen 18. januar 1946 skjedde med representanter for de amerikanske og franske okkupasjonsstyrkene til stede, på stedet der krigens pontongbro lå, i forlengelsen av Kaiserstraße.

Broen var dimensjonert for 40 tonn ved toveis trafikk eller 70 tonn ved enveis trafikk. Fra slutten av 1950-tallet var den bare åpen til visse tider på dagen med reduserte laster, og etter at Schiersteiner- og Weisenauerbrua åpnet samtidig 12. desember 1962 ble den endelig stengt for trafikk. Demonteringen ventet til etter den siste isgangen, fra 27. desember 1962 til 7. mars 1963.

Ingeniører fra det amerikanske 333rd Engineer Special Service Regiment bygde denne overgangen ved hjelp av stålrør for hovedstøttene, noe som var en praktisk løsning for gjenoppbyggingen etter krigen. Dette ingeniørvalget gjorde at de raskt kunne fullføre en fungerende bro med materialer som var tilgjengelige på den tiden.