Villa Reitzenstein, offisiell residens for ministerpresidenten i Stuttgart, Tyskland

Villa Reitzenstein er en staselig residens i østlige Stuttgart bygget i fransk barokkstil med tre fløyer av Maulbronn-sandstein. Komplekset ligger på en skråning og er omgitt av en park på 2,5 hektar som kompletterer bygningens formelle design.

Villaen ble bygget 1910–1913 for Helene von Reitzenstein, enke etter en württembergsk kammerherre og datter av forleggeren Eduard von Hallberger; arkitektene Hugo Schlösser og Johann Weirether hadde først studert i Frankrike og Italia. I 1922 kjøpte fristaten Württemberg huset for 5,5 millioner papirmark for å huse en riksforvaltningsdomstol, noe som ikke ble noe av; fra 1925 var det sete for statspresidenten, med Wilhelm Bazille som første offisielle beboer.

Den 2,5 hektar store hagen ble anlagt i 1912 etter tegninger av hagearkitekten Carl Eitel, dels i fransk regelmessig stil, dels i engelsk stil, og stelt av gartneren Georg Stirnweis. Den hadde solitære trær, et rosarium, flere dammer og et lite tempietto viet til Amor. Etter 1945 reduserte amerikanske militærboliger og en administrasjonsbygning parken til knapt en hektar; nedenfor Lindenplatz står fortsatt tre kjempekjempe sequoiaer fra den såkalte Wilhelma-såingen.

Villaen er et aktivt regjeringssete, ikke et museum, så selve bygningen er ikke åpen for publikum. Anlegget ligger halvveis oppe i Bopsers skråning i bydelen Stuttgart-Ost, sørøst over bygryta; parken er krympet til knapt ett hektar etter etterkrigstidens tilbygg. Tre kjempesequoiaer fra den såkalte Wilhelma-Saat står nedenfor Lindenplatz på siden som vender mot byen.

Under første verdenskrig fungerte bygningen midlertidig som militærsykehus for offiserer før den gikk over til sin rolle som politisk sentrum. Denne omgjøringen under krigstid viser hvordan slike eiendommer raskt kunne tilpasses for ulike formål i tider med omveltning.