St. Severin, Keitum, Kirke i Keitum, Tyskland

St. Severin er en romansk kirke med skip, smalere kor og halvrund apside av granittblokker, hvitpusset tuff og tegl, dekket av blytak. Det firkantede tårnet i mørkrød tegl, tilføyd rundt 1450, er det eneste gotiske teglbygget på Sylt. På sørsiden ligger et lite blydekt våpenhus kalt Karfaster, og vinduene i skipet er spissbuede.

Skipet, koret og apsiden stammer fra 1216, da dendrokronologi av takbjelkene bekreftet kirken som den eldste i Schleswig-Holstein. Den ble først dokumentert i 1240 og var trolig opprinnelig viet til Sankt Knut. Etter pesten i 1350 og Grote Mandrenke-stormen i 1362, som avfolket Sylt, viet misjonærer fra erkebispedømmet Köln den til Sankt Severin. Mursteinstårnet kom rundt 1450, og i 1544 ble kirken luthersk.

Kirken er viet til Severin av Köln, hvis navn erstattet en tidligere innvielse til sankt Knut etter at misjonærer fra Köln erkebispedømme gjenopplivet troen på øya. Messingkroneljene ble gitt av kapteiner i 1683, 1698 og 1700, og renessanseprekestolen fra 1580, skåret med dydene Tro, Måtehold og Rettferdighet, ble gitt av presteparet Gruppius i 1699.

Hovedinngangen ligger nå på nordsiden, siden det tidligere sørportalen fra 1400-tallet brukes som sakristi. Tårnrommet, som ble murt igjen etter en ulykke i 1740, ble gjenåpnet i 1981 som en forlengelse av skipet og inngangshall. Kirken står på det høyeste punktet av Sylts geestkjerne, atskilt fra Keitum.

Kirketårnet hadde en gang en dobbel funksjon: som navigasjonshjelp for sjøfarende og som fengsel. Et kammer inne i tårnet forble forseglet fra 1740 til 1981, noe som viser hvordan denne strukturen spilte flere roller i øyas historie.