St. Pankratius, kirkebygning i Odenthal, Tyskland

St. Pankratius er en romansk søylebasilika i Odenthal, bygget på 1000-tallet som en enskipet kirke og utvidet rundt 1200 til et treskipet anlegg med flatt tak og et fireetasjes vesttårn. I 1893/94 ble det romanske koret erstattet av en nyromansk utvidelse med to skips travéer, tverrskip og halvsirkelformet apsis. Vestportalen har et våpenrelieff og en Madonna med barn; inne hviler rundbuer på enkle søyler.

Kirken ble bygget på 1000-tallet som en enskipet kirke og erstattet en tidligere trekirke. Mot slutten av 1100-tallet ble den utvidet til en treskipet romansk søylebasilika med flatt tak og et fireetasjes vesttårn. I 1893/94 ble det romanske koret med halvrund apsis revet og erstattet av en nyromansk utvidelse med to skipstraveer, tverrskip og nytt kor.

Kirken har Rhinlandets eldste klokke som fortsatt er i bruk, en del av et åttestemt bronsklokkespill. Vestportalen har en våpenrelieff og en Madonna med barn; inne ved første søyle til venstre står en Sankt Kristoffer fra 1400-tallet, og de fjorten korsveistasjonene ble malt av en ukjent kunstner fra nasarenerskolen på 1800-tallet.

Kirken ligger i Odenthals historiske sentrum ved siden av prestegården, med vestportalen vendt mot bykjernen. Inngangen er gjennom vestportalen, der et smijernsgitter fra 1979 skiller forrommet fra det middelalderske interiøret. Tårnet ble pusset på nytt og malt i middelalderske farger i 1972.

I det åttestemte bronsklokkespillet inngår klokke 3, som i kildene beskrives som en av Rhinlandets eldste klokker som fortsatt er i bruk; noen støpedato oppgis ikke. Orgelet ble bygget i 1977 av Gebr. Oberlinger i Windesheim med deler fra det gamle instrumentet, og det klassisistiske orgelhuset fra første halvdel av 1800-tallet kommer fra en annen kirke.