Heidengraben, Arkeologisk sted i Baden-Württemberg, Tyskland

Heidengraben er et keltisk oppidum på Grabenstetten-halvøya, en utløper av Schwäbische Alb-platået på rundt 700 m høyde. Den ytre muren, bygget som Pfostenschlitzmauer av stein, tre og jord, er 2,5 km lang og omslutter over 1 700 hektar; enkelte steder er den fortsatt 3 m høy og har åtte Zangentor-porter, én med 35 m lang passasje. Den indre Elsachstadt dekker 153 hektar.

Heidengraben ble sannsynligvis anlagt i sen La Tène-periode, rundt slutten av 200-tallet til begynnelsen av 100-tallet f.Kr., og ble forlatt i første halvdel av 100-tallet f.Kr. av ukjente grunner. Rundt 85 e.Kr. okkuperte romerne området, som de forlot rundt 260 e.Kr., og fra 600-tallet bosatte alemannere seg her.

Navnet Heidengraben betyr «hedningenes grav» og var en middelaldersk betegnelse på vollene, hvis opprinnelse først ble klarlagt i 1905 av Friedrich Hertlein. Han laget også navnet Elsachstadt for den indre bosetningen, etter bekken Elsach som springer ut i Falkensteiner Höhle under oppidum. Utgravninger på gravfeltet ved Burrenhof siden midten av 1800-tallet har gitt over 30 gravhauger, hvorav noen er gjenskapt etter å ha blitt ødelagt av jordbruk.

Vollene og portene ligger i åkerlandskapet rundt Grabenstetten, Hülben og Erkenbrechtsweiler; det 21 meter høye utsiktstårnet ved Burrenhof, åpnet i mars 2024, nås via 102 trinn. Heidengrabenzentrum ved siden av åpnet 7. juni 2024 med 350 kvadratmeter multimedial utstillingsflate. Funnene vises i et museum i Grabenstetten og i bymuseet Kornhaus i Kirchheim unter Teck.

Vallens åtte porter er varianter av den sene keltiske Zangentor; én har en 35 m lang passasje og er blant de største og best bevarte av sitt slag. Murene er Pfostenschlitzmauern av stein, tre og jord og står enkelte steder fortsatt omkring 3 m høye.