Harliburg, Slottsruin i Vienenburg, Tyskland

Harliburg er en slottsruin som ligger på en ås omtrent 200 meter over havet i Harly-skogen, med rester av runde jordvoller og dype forsvarsgrøfter som fortsatt er synlige. Stedet har utsikt over landskapet rundt og formidler en følelse av sin tidligere militære betydning gjennom sin høye beliggenhet.

Otto IV lot bygge Harliburg rundt 1203 for å kontrollere de nordlige tilførselsveiene til Goslar, som støttet Filip av Schwaben. I 1291 kapitulerte garnisonen etter en fire måneder lang beleiring i Herlingsbergkrigen, og borgen ble jevnet med jorden. Steinene ble senere brukt til å bygge Wiedelah slott mellom 1292 og 1297 og Vienenburg slott i 1300.

Det latinske episke diktet Herlingsberga, skrevet på 1200-tallet av Heinrich Rosla fra Nienburg (Saale), skildrer rivingen av Harliburg. Rosla var en samtidig poet, ikke en munk. Diktets tittel bruker borgens alternative navn, Herlingsberg.

Borgplassen ligger på en bred topp i Harly på 193 m høyde, omtrent 1 km nordnordøst for Vienenburg. Kjerneborgen dekker et platå på 150 × 50 m som nås fra sørøst gjennom hovedgraven, der jordverkene antyder en tilbaketrukket portgang. Nord for kjernen er graven 16–18 m bred med bunnen 12 m under platået; hovedvollen ved første forborgen er 3 m høy.

Kildene er uenige om hvor steinene endte: en kronikk med omstridt troverdighet fører dem til Vienenburg og Wiedelah, mens den engelske fremstillingen daterer Wiedelahs vannborg til 1292–1297 og Vienenburg til 1300. Rundt hovedborgen står fem beleiringsverk fra 1291 igjen, blant dem en firkantet skanse på 20 × 20 m omtrent 300 m nordøst.