Hardt, Park i Wuppertal, Tyskland

Hardt er en park på den delvis skogkledde Hardtberg-ryggen ved grensen mellom Elberfeld og Barmen, en av Tysklands eldste byparker og en del av Strasse der Gartenkunst. Delene er ulike: Alte Hardt, det tidligere steinbruddet terrassert med små plasser, monumenter og benker, Neue Hardt med store gressletter, Rosengarten og Botanischer Garten på 2,5 hektar med rundt 4 000 plantearter.

Hardt ble i stor grad hugget ned under trettiårskrigen og deretter brukt som steinbrudd og beitemark. I 1807 bestemte Elberfeld seg for å gjenplante skog på åsen for å bøte på tømmermangelen. Legen Johann Stephan Anton Diemel fikk anlagt de første områdene som park og åpnet dem for publikum; Diemel-monumentet (1824) og Diemeltreppe minner om ham. Fra 1880 omformet hagedirektør Heinrich Siesmayer anlegget til en landskapspark og tok med det tidligere steinbruddet.

Den botaniske hagen startet i 1890 som skolehage ved nordkanten av Hardt, der rosehagen ligger i dag. I 1910 flyttet den til dagens sørskråning under Villa Eller og Elisenturm, 2,5 hektar med rundt 4 000 plantearter. Diemel-Denkmal fra 1824 og Diemeltreppe minner om legen Johann Stephan Anton Diemel, som åpnet de første anlagte områdene for publikum.

Den historiske hovedinngangen ligger på Hardts sørvestside, ved kanten av Elberfelds sentrum. Derfra klatrer stier som Diemeltreppe oppover skråningen; det tidligere steinbruddet er anlagt i terrasser, med trapper som forbinder små plasser fra nedre Hardtstraße opp til Elisenhöhe. De øvre engene på Neue Hardt brukes som solbadeeng om sommeren og akebakke om vinteren.

Det tidligere steinbruddet over Alte Hardt ble innlemmet i parken rundt 1880 og terrassert i små nivåer med monumenter, benker og utsiktspunkter over Elberfeld. En stor buebro markerer inngangen, og Waldbühne-scenen under fjellveggen brukes til sommerkonserter. Her fantes tidligere en foss.