Laurentiuskirche, Kirkebygning i Bünde, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Laurentiuskirche i Bünde er i kjernen en senromansk bygning med rett avsluttet kor og et bredt tverrskip med to sideapsider. Et nordlig sideskip som ble tilføyd omkring 1507–1509 gjorde den til en toskipet hall. Tårnet er fra 1100-tallet; det hvitpussede tårnet med mørk spiss, urskiver og skulpturer står ved siden av en lang hvit bygning.

Laurentiuskirche ble grunnlagt i slutten av 700-årene som egenkirke for en kongsgård og nevnes første gang i et dokument datert 22. mai 853, tillagt Ludvig den tyske, men faktisk utformet rundt 886–888; det viser til et eldre, tapt dokument fra Ludvig den fromme som skjenket kirken til Herford nonnekloster. Det nåværende tårnet ble tilføyd i periode IIa, datert til 900-tallet ut fra murteknikken, og den senromanske korssalen fulgte på 1200-tallet. Rundt 1507–1509 ble et nordlig sideskip tilføyd, slik at kirken ble en toskipet hall.

Kirken er viet til sankt Laurentius, et patronat som tyder på at den oppsto i slutten av 700-årene som egenkirke til en kongsgård. Den tilhører den evangelisk-lutherske Lydia-menigheten i Bünde i Kreis Herford og er dens eldste sognekirke.

Kirken ligger i sentrum av Bünde, og tårnet er synlig fra gatene rundt. Da varmeanlegget ble installert i 1979, krevde det en omfattende arkeologisk utgravning, så gulvet gjenspeiler flere byggeperioder (I–V) i stedet for én middelaldersk plan. Spør på stedet om adgang, siden kildene ikke oppgir faste åpningstider.

Utgravningen i 1979, som ble nødvendig på grunn av et nytt varmeanlegg, skilte byggeperiodene I til V. Periode I kunne ikke dateres, og en bosettingsfase gikk forut for den første påvisbare bygningen; det romanske tårnet som sees i dag, ble tilføyd i periode IIa.