Martinskirche, Protestantisk kirke i Apolda, Tyskland

Martinskirche i Apolda er en protestantisk kirke der de eldste delene stammer fra romansk tid. Fra den fasen er to rundbuer med kubiske kapiteler og de midtre nord- og sørportalene bevart, samt et romansk alterfundament som ble oppdaget i 2003 og er synlig under glass. Siden 1925/26 er skipet skilt fra koret, slik at den fremre delen, Martinskapelle, brukes som gudstjenesterom.

Martinskirche er første gang dokumentert i 1119, og romansk murverk og et romansk alterfundament er bevart. Opprinnelig lå den utenfor bymurene nær samløpet mellom Herressener og Schötener bekk. Ombygginger er dokumentert fra 1671, med nyinnvielse i 1700 etter en byggefase som startet i 1683 og en «forsjønnelse» i 1776. Da Lutherkirche sto ferdig i 1894, mistet den rollen som bykirke, og i 1925/1926 ble skipet skilt fra koret under ledelse av arkitekten Bang-Haas fra Weimar.

Ætten Vitzthum, herrene til Apolda slott, brukte kirken som familiegravsted, mens innbyggerne ble gravlagt på kirkegården rundt, dagens Kantplatz. Inne er fem gravmonumenter bevart, fire med skulpturerte bilder av de døde. Et sagn forteller at Catarina von Vitzthum, datter av Moritz, ble drept av lynet som barn, slik en spåkone hadde forutsagt; Katharina-Brunnen i byen minner om henne.

Kirken ligger utenfor de gamle bymurene nær samløpet mellom Herressener- og Schötener-bekken. Siden 1926 brukes bare den fremre delen, Martinskapelle, sammenhengende, og søndagsgudstjenesten holdes fortsatt der hver uke. Koret har plass til 100 besøkende. Det romanske alterfundamentet som ble funnet i 2003, ses gjennom glassplater i gulvet.

Her henger Apoldas eldste klokke: støpt omkring 1503, trolig av Erfurts støper Heinrich Ziegler, ble funnet i klokketårnet i Zottelstedt og solgt til Apolda i 1955. Julen 1956 ringte den for første gang i Martinskirche.